Paa disse to stoppene begynte alt saa fint, men saa kom problemene....vi dro fra San Cristobal til Palenque for aa besoeke enda en arkeologisk utgravning. Paa veien stoppet vi ved fossefallene Agua Azul (lyseblaatt vann).
Da vi kom dit saa vi at folk badet i det fantastisk flotte lyseblaa vannet. Vi fikk paa oss badetoeyet i en fart, og fikk oss en deilig dukkert.
Da vi parkerte bilen ble vi moett av Artemio, den lokale bossen.... Han sa at han ville passe paa bilen vaar hele dagen for 20 pesos (ca.10kr)Vi bestemte oss for aa stole paa han, og det gjorde vi godt i...hver gang vi naermet oss bilen var Artemio paa plass for aa sjekke at det faktisk var oss.
Da vi kom fram til Palenque fant vi et flott sted aa overnatte, midt inne i jungelen og rett ved siden av ruinene..... hittil gikk alt etter planen.....
Det var naa ting begynte aa skjaere seg...om natten kom det et fryktelig uvaer med torden og regn som var verre enn Bergen paa sitt verste (helt sant!!!!!).Da regnet ikke stoppet neste dag bestemte vi oss for aa dra videre uten aa se det vi var kommet dit for. Dermed dro vi direkte til Playa del Carmen (to dager med avslapping paa stranden). Om morgenen fant vi oss tre strandstoler og en parasol og noet livet med sol og sommer (selv om det var litt vind og av og til noen skyer).Alt var bra helt til kl. 17, da vi fant ut at vi var solbrent, og da mener jeg veeelidig brent!!!!Emanuele brente begge foettene slik at han ikke lenger kunne gaa, Stefano ryggen, mens Jannike som ekte nordmann kun var litt roed, men ikke brent i det heletatt :-) (Det kommer ikke helt frem paa bildet hvor brent de egentlig er, men Emanuele satt med foettene i vann i 1 og en halv dag etterpaa!!)
I gaar skulle vi etter progremmet ha snorklet og sett korallrev, men siden guttene ikke burde utsette seg for mer sol, var vi hele dagen paa hotellrommet :-(, og i dag tidlig pakket vi sammen og dro av gaarde. Naa er vi i Cancun, men bare i kveld for aa spise paa Hard Rock Cafe (og kjoepe glass siden Jannicke og Emanuele samler paa dem). I morgen drar vi til Chichen Itza.
Den gode nyheten er at Emanuele nesten gaar som en normel person igjen ( men bare nesten), og Stefano ser bare ut som en reke men det gjoer ikke vondt lenger (bare litt av og til)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar